Alle rettigheter 2019 Nordreisa kirkelige fellesråd

Biskopens påskeandakt


"Livet har vunnet over døden. Gleden har vunnet over sorgen. Håpet har vunnet over frykten og pessimismen. I troen på den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus skal vi få leve våre liv i hans nåde", skriver biskop Olav Øygard i årets påskeandakt.

 

Vi har tre store høytider i vår kirke: jul, påske og pinse. I vårt land er det utvilsomt jula som blir feiret mest, og pinsen som blir forbigått i taushet hos mange, mens oppmerksomheten rundt påskehøytida er noe kanskje mellom disse to. Men uansett: uten påskens budskap, hadde vi ikke hatt noen kristen kirke.

Norge er et spesielt land, idet mange i vårt land har påskeferie i nærmere 1 ½ uke. Det gjør at mange reiser bort, og påsken blir for mange en god og sikkert velfortjent ferie, gjerne uten at det kristne innholdet preger så mye av tida. Jeg er av dem som liker svært godt å gå på ski, og bruker gjerne noen fridager i påsken til akkurat det. Samtidig er det viktig for meg å følge Jesus og det som skjer med ham gjennom de dramatiske dagen i påskehøytida, helt fra palmesøndag til 1. påskedag.

Nå når det nærmer seg påske, vil jeg anbefale dere som leser dette: la dagene beholde sitt navn knyttet til bibelhistorien, og hvor dere enn er, la dagene bli preget av Jesus og det som skjedde med ham disse dagene:

Palmesøndag: Kongen Jesus rir inn i byen. Han hylles som en konge. Han er konge. Men ikke den kongen som folket venter og håper på, for, som han selv sier til Pilatus på langfredag: Min kongsmakt er ikke av denne verden (Joh 18,36).

Skjærtorsdag: Jesus feirer det siste måltid sammen med disiplene sine. Han går fullt inn i rollen som tjener, og vasker føttene deres. Og han innvier nattverden, det hellige måltid. Jesu kropp og Jesu blod. Dette måltidet feires fortsatt, etter 2000 år, i de fleste kristne kirker. Skjærtorsdagens hemmelighet er at vi får ta imot de himmelske gaver.

Langfredag: Den lange dagen som ender med at Jesus korsfestes og dør. Jesus ble dømt til døden av den romerske landshøvdingen, Pontius Pilatus. Langfredag er kristenhetens mest tragiske og triste dag, samtidig som akkurat dette er dagen som åpner for at frelsens gaver kan gis. Øverstepresten Kaifas hadde mer rett enn han selv kunne forstå da han sa: Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne. (Joh. 11,50). Jesu død er til liv for oss. Derfor følger vi ham med kjærlighet og takknemlighet denne dagen.

1.    påskedag. Den største festdag i kirkens kalender. Underet har skjedd: Han som var død, lever igjen. Han har stått opp fra grava. Døden er død, livet lever. Troen på Jesu oppstandelse er selve livsnerven i vår kristne tro. Det er Jesu oppstandelse som gjør at kristendommen er en glad religion, for budskapet handler rett og slett om at livet er sterkere enn døden. Livet lever. Håpet lever. Optimismen vinner over pessimismen.

Påskefortellingen slutter ikke på langfredag. Den kan ikke gjøre det. Den fører fram til påskedagens glede.

Mange opplever oss kristne som triste og alvorlige. Min oppfordring nå i påsketiden er: Ta imot påskens og oppstandelsens glede: Vår tro er en glad tro. Den vitner om at Jesus vil være med oss gjennom hele livet, og til og med i livets mørkeste stunder. Hans kjærlighet og omsorg for oss gjelder i alt fra livets små trivialiteter til de store spørsmål, og de største vanskeligheter et menneske kan bli utsatt for. For livet har vunnet over døden. Gleden har vunnet over sorgen. Håpet har vunnet over frykten og pessimismen.

I troen på den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus skal vi få leve våre liv i hans nåde. Velkommen til å feire påske, og vær hjertelig velkommen til å delta i menighetens påskefeiring!

 

Tilbake